Om forventninger og sånt

Det jeg gleder meg kanskje mest til, er å få en helt annerledes hverdag. Greit nok, jeg skal fortsatt gå på skole, gjøre lekser, drive med fritidsaktiviteter, være sosial og alt det der. Men hallo, jeg befinner meg tross alt et helt annet sted på jordkloden. På et annet kontinent. I et land jeg kun har vært én gang. I en by jeg aldri før har satt føttene mine. Med mennesker jeg ikke kjenner, nye rutiner som skal læres og engelsk som hovedspråk. Det kommer nok til å bli overveldende i starten, men jeg gleder meg.

Gleder meg til å ... Ha engasjerte lærere og klassekamerater, og færre elever i klassen. Bli kjent med masse nye folk fra forskjellige deler av verden. Lære om andre kulturer, og høre eksotiske språk bli snakket i korridorene. Oppleve stemningen i the big apple, og utforske byen. Særlig om høsten. Få vite hvem jeg skal dele rom med. Kunne snakke engelsk ordentlig flytende. Bli mer selvstendig og utvikle meg som person. Nilese til eksamener (ok, kanskje ikke). Teste ut maten i kantinen, og irritere meg over hvor kjedelig og usunn den er. Skype med familie og venner her hjemme. Komme hjem til Norge i julen. Og reise tilbake igjen etterpå. Ha det gøy. Forhåpentligvis stolt kunne si at jeg har klart meg 10 måneder alene i utlandet! 

Min største bekymring er faktisk ikke hjemlengsel, men å knekke sammen på grunn av prestasjonsangst. Jeg har nemlig en tendens til å sette litt for høye krav til meg selv, og det blir man som regel sliten av. Hvordan skal det gå uten å ha pappa der til å klappe meg på skulderen og minne meg på at "Det er bare en prøve, Sunniva. Ikke verdens undergang". Heldigvis har jeg blitt mye flinkere til å takle sånt.

Hva er vel en blogg uten kleine selvportretter..? heeh

Nå er det selvfølgelig ikke sikkert at ting blir slik som jeg forestiller meg. Det er vel heller ganske usannsynlig. Mye av det over stemmer kanskje, men det er umulig å si i forkant hva som kommer til å oppleves som det beste og hva som blir det vanskeligste. Kan godt hende at det jeg ender opp med å huske best fra året, er enkle ting som jeg ikke har ofret en tanke. Men det er jo det som gjør alt så spennende! Nå er det forresten bare 7 dager igjen, wihu!

  • 28.08.2012 kl.23:15
  • Åh, det med prestasjonsangst kjenner jeg meg desverre så alt for godt igjen i! ;s Men dette er året for forandring ikke sant? :) Tror vi får det fantastisk! Og du kommer til å kose deg noe sinnsykt i New York, jeg savner det allerede :D
    Heldige deg kommer til å få det fint, det er jeg helt sikker på ! :)
    Sunniva

    En jente. Ett år. Boarding school. New York.


    designet er laget av renate.
    hits