Om forventninger og sånt

Det jeg gleder meg kanskje mest til, er å få en helt annerledes hverdag. Greit nok, jeg skal fortsatt gå på skole, gjøre lekser, drive med fritidsaktiviteter, være sosial og alt det der. Men hallo, jeg befinner meg tross alt et helt annet sted på jordkloden. På et annet kontinent. I et land jeg kun har vært én gang. I en by jeg aldri før har satt føttene mine. Med mennesker jeg ikke kjenner, nye rutiner som skal læres og engelsk som hovedspråk. Det kommer nok til å bli overveldende i starten, men jeg gleder meg.

Gleder meg til å ... Ha engasjerte lærere og klassekamerater, og færre elever i klassen. Bli kjent med masse nye folk fra forskjellige deler av verden. Lære om andre kulturer, og høre eksotiske språk bli snakket i korridorene. Oppleve stemningen i the big apple, og utforske byen. Særlig om høsten. Få vite hvem jeg skal dele rom med. Kunne snakke engelsk ordentlig flytende. Bli mer selvstendig og utvikle meg som person. Nilese til eksamener (ok, kanskje ikke). Teste ut maten i kantinen, og irritere meg over hvor kjedelig og usunn den er. Skype med familie og venner her hjemme. Komme hjem til Norge i julen. Og reise tilbake igjen etterpå. Ha det gøy. Forhåpentligvis stolt kunne si at jeg har klart meg 10 måneder alene i utlandet! 

Min største bekymring er faktisk ikke hjemlengsel, men å knekke sammen på grunn av prestasjonsangst. Jeg har nemlig en tendens til å sette litt for høye krav til meg selv, og det blir man som regel sliten av. Hvordan skal det gå uten å ha pappa der til å klappe meg på skulderen og minne meg på at "Det er bare en prøve, Sunniva. Ikke verdens undergang". Heldigvis har jeg blitt mye flinkere til å takle sånt.

Hva er vel en blogg uten kleine selvportretter..? heeh

Nå er det selvfølgelig ikke sikkert at ting blir slik som jeg forestiller meg. Det er vel heller ganske usannsynlig. Mye av det over stemmer kanskje, men det er umulig å si i forkant hva som kommer til å oppleves som det beste og hva som blir det vanskeligste. Kan godt hende at det jeg ender opp med å huske best fra året, er enkle ting som jeg ikke har ofret en tanke. Men det er jo det som gjør alt så spennende! Nå er det forresten bare 7 dager igjen, wihu!

Muffens

Noen har sendt meg en muffin. Og det er veldig søtt!



Tusen takk 

Søvnløs

Skribleri fra i går kveld.

Tiden går så altfor fort. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre. Men før jeg vet ordet av det er jeg på vei til Gardermoen. Da er det min tur til å reise ut i den store, skumle verden. Nøyaktig to uker igjen på norsk jord. Jeg føler meg overhodet ikke forberedt. Går det i det hele tatt an å være forberedt på noe sånt som dette? Jeg har lyst til å bruke de siste ukene hjemme til å være med venner og familie og gjøre ting jeg liker. Ikke sitte i timesvis og lese utvekslingsblogger, for eksempel (selv om jeg liker det veldig godt også). Dagene flyr forbi, som rennende sand som glipper mellom fingrene mine. Om kveldene ligger jeg våken. Tenker. Grubler. Skriver. Får ikke sove. Jeg tror jeg generelt tenker for mye. Det var rart å være hjemme i dag, og vite at alle andre var på skolen. Første skoledag etter ferien er alltid spesiell. Merkelig å logge inn på itslearning og sjekke ut klassene jeg skulle hatt, og hvem som skulle vært klassekameratene mine. Andre klasse. Nye lærere, nye fag, nye elever i klassen. Psykologi, historie og filosofi, kjemi og s-matte. Fin blanding. Men det er ikke min verden nå. Jeg må koble ut. Jeg angrer ikke altså. Det føles bare rart. Følelser er rare. Noen ganger lurer jeg på om det hadde vært like bra å være igjen hjemme. Men så må jeg være litt streng, og sier til meg selv at, nei, det blir mye mer spennende å reise ut. Og så stoler jeg på det. 




Reykjavik

Siden sist har jeg vært en tur på Island.

Badet i en blå lagune. Vært i bryllup. Smakt på Reykjaviks visstnok beste pølser. Kjørt buss. Tatt noen bilder. Fryst litt. Spist masse skyr. Blitt våt av regnet. Kranglet med småsøsken. Funnet design-, vintage- og kunstbutikker. Vært på marked. Forelsket meg i elektronikabandet Sykur, etter å ha sett dem live. Studert folk på gaten. Kjøpt softis og crêpes. Sett på geysirer. Vært forkjølet. Prøvd å skjønne islandsk. Ridd på islandshest. Drukket sitronte i en bokhandel. Vært med fine mennesker. Gledet meg til New York.

 Nå passer det vel med litt islandsk stemningsmusikk, så here you go: (bilder nederst forresten)

 









Kontakt

Noe du lurer på? :)

Epost sunniva.sol@hotmail.com

 

 

Avreisemøte: check

Mandag kveld var jeg på avreisemøte i Oslo, for alle de norske som skal på EF-skolen i New York. Der fikk vi praktisk informasjon om både skolen, regler og selve reisen, og det var fint å få muligheten til å spørre om ting jeg lurte på. Hehe.

Ehh.. er det lurt å ha med gummistøvler? Hårføner? Må vi ha med sengetøy? Har vi mulighet til å lage mat selv? Finnes det gitar der? Er det mye billigere å kjøpe Mac der? Hva med iPhone? Må vi skaffe oss amerikansk telefonnummer? Funker visa electron? Kommer det til å bli kaldt? Snø? 

Kan innrømme at jeg følte meg litt dum. Jeg fikk også sett mange og pratet med noen andre elever, både folk som gikk der i fjor (noen skal tilbake i høst), og ferskinger som meg. Bittelitt skummelt, men veldig spennende. Jeg kjenner ingen fra før, og det er så rart å tenke på at alle de nye og fremmede ansiktene kommer til å være velkjente for meg om et års tid. Fram til nå har egentlig hele året virket veldig langt unna; bare masse papirarbeid, skjemaer, betalinger og visumsøking. Men det begynner å gå opp for meg at det er virkelig. Jeg reiser faktisk om under en måned. Sommerfugler!!




Sunniva

En jente. Ett år. Boarding school. New York.


designet er laget av renate.
hits